Sentralbanken med kontroll på inflasjonen, men ikke på finansielle ubalanser

SSB offentliggjorde inflasjonstall i dag. Det ble offentliggjort tre sett med tall. KPI for samlet prisstigning, KPI-JAE for kjerneinflasjon, justert inflasjon eller den inflasjonen Norges Bank kan påvirke med rentesettingen. Det tredje inflasjonstallet som offentligjøres er harmonisert konsumprisindeks, en som muligens ikke passer godt for Norge, men et tall som er laget etter EUs standard for å kunne sammenlikne prisstigningen i europeiske land.

KPI steg 3,1% fra oktober til oktober og falt 0,2% september til oktober. Prisstigning på elektrisitet bidro mest til oppgangen. Et eksempel på en faktor Norges Bank ikke kan påvirke med sin rentesetting. Det regner ikke mer om Norges Bank setter opp renten. Prisstigningen fra september 2017 til september i år var på 3,4%. Da bidro prisen på elektrisitet enda mer til oppgangen. Fra september til oktober falt prisen på elektrisitet inkludert nettleie med 3,8% og bidro til prisfallet på 0,2% i perioden.

 Kjerneinflasjonen KPI-JAE steg med 1,6% fra oktober i fjor til oktober i år, og var uendret fra september til oktober

Harmonisert konsumprisindeks steg med 3,6%

 Norges Bank

Kjerneinflasjonen er lavere enn målsetningen og Norges Bank ser ikke for seg at inflasjonen skal gå over 2% de neste par årene. Er det da nødvendig med å sette opp renten?

Videre renteoppgang vil i såfall komme fordi de er bekymret for boligprisene og gjeldsnivået til husholdningene, selv om de sier det ikke er deres ansvar.

 Under hvert sitt foredrag denne uken har sentralbanksjefen og visesentralbanksjefen snakket om finansielle ubalanser i Norge. Med finansielle ubalanser tenker de på de høye boligprisene og det høye gjeldsnivået i Norge. I foredragene ble det blant annet sagt at annen politikk er viktigere for å dempe boligprisene og at sentralbanken ikke kan ta ansvar for å rette opp finansielle ubalanser. De viser til at krav til gjeldsgrad gjør at boligprisveksten i områder med boligkjøpere med høy gjeldsgrad er blitt negativ i det siste. De antyder med det at boligprisveksten kan avta av seg selv uten at de trenger å gjøre så mye og at hvis den ikke avtar av seg selv, er det regjeringen og ikke sentralbankens ansvar å iverksette ytterligere tiltak.

Uansett om prisveksten på boliger avtar eller faller for øyeblikket så viste ledelsen i sentralbanken til at boligprisene relativt til disponibel inntekt er i dag like høye som de var i den såkalte jappetiden i 1987 og at gjelden er langt høyere enn den var den gangen. Gjennomsnittsgjelden til norske husholdningen var på 160% av disponibel inntekt på slutten av åttitallet, nå ligger den på ca 230% av disponibel inntekt.

Dette bekymrer sentralbanken, men det er ikke deres ansvar sier de. Deres ansvar er en kjerneinflasjon i nærheten av 2%, og den har de kontroll på. Store renteøkninger er derfor ikke nødvendig i følge sentralbanken slik jeg forstår de, med mindre de føler for å gjøre et forsøk på å gjøre noe med finansielle ustabiliteter allikevel.