Økt optimisme innen oljeserviceindustrien

Pareto’s årlige olje- og offshorekonferanse ble avholdt på Holmenkollen Park hotell i Oslo denne uken. Det er liten tvil om at optimismen er i ferd med å komme tilbake i industrien, men det er fortsatt et stykke igjen til gamle høyder. I tillegg er det en del av selskapene som ennå sliter med gammel moro.

Oljeselskapene gjør det allerede svært bra og aksjene i selskaper som Equinor og Aker BP er på rekordhøye nivåer. Pareto’s E&P analytiker Tom Erik Kristiansen viste til at oljeselskapenes kontantstrøm for tiden er formidabel. Årsaken til dette er selvsagt de økte oljeprisene i kombinasjon med lavere kostnader. Equinor for eksempel har en fri kontantstrøm for 2018 som er større enn den tilsvarende kontantstrømmen for perioden 2009-17. Pareto anbefalte for øvrig klart kjøp av Equinor samt DNO og Lundin med bakgrunn i blant annen den sterke frie kontantstrømmen.

Oljeserviceselskapene, og spesielt de selskapene som hovedsakelig fokuserer offshore, har fortsatt et stykke igjen til gamle høyder. Hittil har oljeselskapene i stor grad benyttet den økte kontantstrømmen til å betale utbytte og redusere gjeld. For i år forventes investeringene til oljeselskapene å øke med kun 3%. Til tross for denne økningen forventes investeringene offshore å falle med 5% for 2018. Det er investeringer i landbasert aktivitet i USA som drar opp oljeselskapenes investeringer.

Investeringene offshore er ned, men aktiviteten i volum er noe opp. Dette er fordi kontrakter til gamle rekordhøye priser blir erstattet med nye kontrakter hvor prisene er betydelig lavere. For eksempel kostet det mer enn 600 000 dollar å leie en ultra dypvannsrigg  per dag i 2014, mens nå er prisen godt under 200 000 dollar per dag.

For leverandørene innen offshore er det kanskje oppmuntrende at det senest sist uke på Barclay konferansen kom signaler fra selskaper som Schlumberger og Halliburton at veksten i aktiviteten på land i USA er i ferd med å avta som følge av flaskehalser. Mangel på arbeidskraft og ikke minst manglende transportkapasitet i form av rørledninger gjør at produksjonen ikke øker så raskt som antatt. Dermed er det et rekordhøyt antall brønner som er boret, men ikke satt i produksjon. Schlumberger sjef Kibsgaard påpekte dessuten at produktiviteten på flere av de siste brønnene ikke er så bra som forventet.

Pareto og flere andre påpekte at vi fortsatt de nærmeste årene vil se en god vekst i oljeproduksjonen som følge av prosjekter vedtatt før nedgangen for alvor startet i 2014/15. Det er som kjent svært lang ledetid på offshore prosjekter. Fra og med 2022 er det derimot en stor risiko for at de siste års lave investeringer vil gi seg utslag i fallende produksjon. Oljeselskapene produserer nå mer olje enn det som erstattes med nye funn slik at deres reserver reduseres.

Med mindre en makrokrise fører til en ny nedtur for oljeprisen er det all grunn til å tro at oljeselskapene vil øke investeringene betydelig fremover. Store deler av dette vil nok gå til olje- og gassfelt offshore.

Innen seismikkbransjen har vi sett en bedring i markedet. Aksjekursen i TGS Nopec er hittil i år opp godt over 50%, mens PGS nesten har doblet seg. Inntjening per aksje i TGS ventes å doble seg fra 6 til 12 NOK, mens for PGS ventes det fortsatt et underskudd for 2018.  Underskuddet vil dog være betydelig mindre enn i fjor. CEO i TGS sa på konferansen at i år har fusjoner ført til at oljeselskapene har kjøpt mye seismikk. Noe som har bidratt til å løfte selskapets inntjening. Til tross for dette er utgifter til tradisjonell leting på et lavt nivå, men ventes å ta seg betydelig opp i årene fremover.

Innen boring var det optimistiske toner å høre fra selskaper som Transocean, Ensco, Rowan, Seadrill og ikke minst Borr Drilling. Tor Olav Trøim uttalte som styreformann i Borr Drilling stor optimisme på vegne av selskapet. Borr Drilling har anskaffet seg 29 premium jackuper til en snitt pris på ca 120 millioner dollar. P.t. prises disse riggene på børs til omkring 150 millioner per stk, mens nybyggingsprisen er på over 200 millioner dollar. Transocean sjef Jeremy Thigpen kom også med positive fremtidsutsikter på vegne av selskapet som nylig gjennom oppkjøpet av Ocean Rig økte sin ultra dypvannsflåte med 11 rigger. Han brukte en slide fra McKinsey som spådde dagrater på 400 000 USD for den type enheter i 2020. Uten å love for mye indikerte han i hvert fall at ratene beveger seg i den retningen.

En som ikke var like optimistisk var IHS konsulenten Tom Kellock som påpekte at det fortsatt er en enorm overkapasitet av rigger og at det vil ta lang tid igjen før markedet er i balanse. Han understreket også at flere av aktørene snakker om skraping, men når det kommer til stykket er det få som gjør noe med dette. Kellock delte imidlertid synet på at alt ligger til rette for en oppgang, men at tidsperspektivet her er et spørsmål.

Subsea installasjonsselskapene Technip og Subsea 7 hadde begge optimistiske fremtidsvyer. Subsea 7 spesielt understreket at prisene fortsatt er svake. De vil også ha en svakere inntjening for 2019 enn for 2018., mens Technip forventer økte inntekter for neste år uten å gå i  detalj på marginene. Disse selskapene opererer i den sensykliske delen av oljeservicemarkedet slik at det ikke bør overraske noen at det tar tid før inntjeningen kommer opp mot gamle høyder.

Offshore fartøyselskaper som Solstad Farstad, DOF og Tidewater formidlet også om en viss bedring i markedet selv om det fortsatt er svært stor overkapasitet i segmentet. Tidewater kom nylig kom ut fra Chapter 11 og er i ferd med å fusjonere med Gulf Mark. Etter fusjonen vil de bli bli det største selskapet i verden målt i antall båter. De vil også være gjeldfrie. Flåtekvaliteten er kanskje noe blandet, selv om sammenslåingen med Gulfmark er positivt i så henseende.

DOF som har en meget god flåte var som vanlig positive og indikerte en årlig EBITDA på over 3 milliarder kroner fremover. Selskapet har over 20 milliarder i gjeld slik at det fortsatt er et godt stykke igjen til de er på trygg grunn og kan begynne å betale utbytte. De er nok avhengig av en bedring i markedet. Dette er i enda større grad tilfelle for Solstad Farstad som i år ligger an til en EBITDA på omkring 1 milliard, mens nettogjelden er på ca. 27 milliarder. Solstad Sjef Lars Peder Solstad sa også på presentasjonen at løsning av den finansielle situasjonen er noe selskapet fokuserer mye på.

Alt tyder på at inntjeningen til oljeserviceselskapene vil vokse i årene fremover, spørsmålet er hvor rask og sterk veksten blir, og hva som allerede er reflektert i aksjekursene.