Innlegget er betalt av forbrukslån.no
Pass deg for gebyrene når du søker forbrukslån uten sikkerhet
Med et lån uten sikkerhet er det flere kostnader som følger med, utenom den nominelle renten. Gebyrene kan føre til tusenvis av kroner i ekstrakostnader, avhengig av hvilken bank du velger. Derfor er det viktig å sammenligne prisen hos flere banker før du aksepterer et tilbud om forbrukslån.
Her ser du en liste over noen av de vanligste gebyrene bankene krever for lån uten sikkerhet, og hvordan de påvirker totalkostnaden.
Etablering av lånet
Noen få banker tilbyr forbrukslån uten etableringsgebyr, men det gjelder kun et mindre antall aktører. Vanlig bransjepraksis er å kreve et gebyr til etablering mellom 900 og 1.500 kroner.
Utgjør forbrukslånet til eksempel 30.000 kroner, med et etableringsgebyr på 1.500 kroner, så vil 28.500 kroner utbetales til kontoen din. Etableringsgebyr på forbrukslån kan være en betydelig (og ofte unødvendig kostnad), som gir store utslag ved lån av mindre beløp.
Gebyret til etablering av forbrukslån er en av de viktigste grunnene til at det som kalles mikrolån ender opp med en rente på flere hundre, om ikke tusenvis av prosent.
Du kan spare mye penger ved å sammenligne gebyrene på forbrukslån flere steder. Du finner en slik oversikt her, forbrukslån.no. Siden inneholder informasjon om 30 forskjellige forbrukslånbanker, inkludert hva de krever i forskjellige gebyr.
Termingebyr
Termingebyr legges til på fakturaen hver måned, og er ment å dekke bankens kostnader til vedlikehold av lånet. Gebyret koster som oftest fra 20 til 50 kroner, men kan også noen ganger være høyere.
Enda det månedlige beløpet er lavt bør det absolutt ikke ignoreres. Med et termingebyr på 50 kroner ender du opp med å betale 600 kroner i merkostnader hvert år. Sammenlign derfor termingebyret på forbrukslånet før du godtar en endelig avtale.
Faktura
Fakturagebyr er et gebyr som man definitivt bør prøve å unngå. Det legges til på fakturaer som sendes ut på papir, og noen ganger også på faktura via e-post som ikke belastes via eFaktura eller avtalegiro.
Det finnes egentlig ingen god grunn til å betale fakturagebyr, som oftest ligger på ca. 50 kroner. Det er enkelt å opprette en avtale om eFaktura eller avtalegiro i nettbanken for å unnslippe gebyret. Det finnes faktisk noen banker som krever fakturagebyr, også ved levering via epost. Styr unna disse aktørene.
Ved purring og inkasso på forbrukslån
Disse gebyrene kan riktignok ikke knyttes direkte til forbrukslånet, men slår inn dersom du ikke betaler fakturaen din i tide. Purregebyr og salær til inkassoselskapet kan fort spinne ut av kontroll dersom du har høy gjeld.
Har du ikke råd til å betale ned forbrukslånet, er det viktig at du tar tak før det går til inkasso. Du kan enten søke om refinansiering, eller be om betalingsutsettelse. Siste alternativ koster som regel 200 til 300 kroner (pluss renter på utestående saldo).
Kun den effektive renten teller
Når du søker om lån er det lett å henge seg opp i de ulike enkeltkostnadene. For å gjøre ting så enkelt som mulig bør du kun forholde deg til den effektive renten. Den baker inn forbrukslånets nominelle rente, pluss gebyrene. Gebyrene har blitt konvertert til en prosentandel, og justert i henhold til nedbetalingstiden.
Vær samtidig forsiktig med å låne større beløp, spesielt i dagens volatile marked. Mye tyder på at verdensøkonomien har bremset, som igjen kan føre til økonomisk stagnasjon i Norge. Lave renter over tid har gjort at mange nordmenn har tatt opp lån som de kan få problemer med å betale tilbake.
Eksempel på låneomkostninger: Lån: 80.000, 5 år nedbetaling, Effektiv rente: 16,11%, Kostnader: 34.264 kr, Totalt: 114.264 kr.