Privatlån (også kalt forbrukslån) er et av de vanligste finansieringsproduktene vi benytter oss av. Likevel er det mange som ikke helt vet hva denne typen lån er, og hva som skiller de fra andre typer finansiering. Her har vi samlet de 10 viktigste faktaene om hva som kjennetegner norske lån uten sikkerhet.
Du behøver ikke stille sikkerhet
Et forbrukslån har normalt ingen krav til pantesikring. Derfor er lånene tilgjengelige for hvem som helst som er myndige og har inntekt, selv om de ikke eier egen bolig.
Mangelen på krav til sikkerhet gjør det enklere å få innvilget lånene, men kostnadene er også høyere. Ettersom det er høyere risiko med å låne ut penger uten sikkerhet vil bankene øke rentene. Lån til bil, båt og bolig er ikke like risikable ettersom banken kan tvangsselge eiendelen ved behov.
Vi har tatt opp høy forbruksgjeld i løpet av de siste årene, noe som utgjør en risiko for norske husholdninger, ifølge Finanstilsynet.
Fri bruk av pengene
Privatlån uten sikkerhet fungerer på samme måte som et vanlig kredittkort, da banken ikke legger noen føringer for hva du kan bruke pengene til.
Bankene ber deg likevel oppgi formålet med lånet, og det skyldes lovgivningen omkring hvitvasking av penger og terrorfinansiering. De ønsker heller ikke at lånet skal brukes til pengespill, eller noen formål som bryter med norsk lovgivning.
Med finanssiden www.billigeforbrukslån.no/ kan du enkelt se renter og gebyrer på forskjellige forbrukslån og privatlån i Norge.
Forskjellige varianter (samme type)
Vi skiller gjerne mellom ulike privatlån i henhold til hvilken størrelse på lånesummen de har. Det er også et skille mellom lån til forbruk og kreditter til forbruk. Bankene selv kan i tillegg operere med ulike navn på de samme lånene.
Her er de vanligste betegnelsene:
- Forbrukslån – alle lån som er til fri bruk (også kalt lån uten sikkerhet).
- Mikrolån – Lån på inntil cirka 20 000 kroner.
- Smålån – Finansiering på inntil omtrent 70 000 kroner.
- Refinansieringslån – Kreditter brukt til refinansiering av gjeld (kredittkort er et vanlig eksempel).
- Brukskreditt – et lån som virker tilnærmet likt kreditten i et kredittkort (kontokreditt).
- Fleksibelt lån – annet navn på brukskreditt.
- Rammelån – Privatlån med pant i bolig (fås hos sparebankene).
- Seniorlån – samme som rammelån, men ment for pensjonister.
Godt utvalg av banker
Om vi bare ser på banker som utelukkende tilbyr forskjellige former for forbrukerfinansiering, er det omtrent 30 av de å velge mellom i Norge. De aller fleste tilbyr kun vanlige forbrukslån uten sikkerhet, med lånesummer opp til en halv million kroner.
I tillegg til disse spesialbankene kan du finne lån uten sikkerhet hos så godt som alle sparebankene. Betingelsene der kan være forskjellige, og noen av sparebankene krever at du er kunde fra før i banken.
Søknadene besvares umiddelbart
Spesialbankene for forbrukslån bruker som regel datamaskiner og selvlærende programvare for å behandle søknadene. Kombinert med automatisk innhenting av offentlig tilgjengelige opplysninger, betyr dette at de kan foreta en kredittvurdering i løpet av sekunder.
Derfor er det ikke uvanlig å få svar på søknaden bare minutter etter at den ble sendt inn.
Det er mulig å forsikre seg
De fleste banker tilbyr såkalt låneforsikring til de som tar opp forbrukslån. Forsikringen koster normalt en prosentsats av utestående saldo, eller en prosentsats av det månedlige avdraget. En låneforsikring dekker normalt inntil 6-12 måneders avdrag, dersom låntakeren blir ufrivillig arbeidsledig, permittert eller sykemeldt.
Kausjonist er OK
Mange banker lar deg låne sammen med en såkalt medlåntaker. Dette betyr at du tar opp lånet sammen med en annen person, og begge blir solidarisk ansvarlige for tilbakebetalingen.
Dermed øker sjansene for at lånet innvilges, og ofte tilbys det bedre rentebetingelser når to er ansvarlige for tilbakebetalingen. Det anbefales at medlåntaker er ektefelle eller samboer, og hos noen banker er dette et krav.
Lengste nedbetalingstid er 5 eller 15 år
Et normalt forbrukslån kan ikke ha mer enn 5 år nedbetalingstid. Dette ble bestemt av myndighetene i 2017, som et av virkemidlene for å redusere landets samlede forbruksgjeld uten sikkerhet.
Brukes lånet til refinansiering av annen gjeld, kan imidlertid lånetiden være på inntil 15 år. Gjelden som refinansieres må være dyrere, og nedbetalingstiden på det nye lånet skal ikke overstige den lengste gjenværende lånetiden.
Rentene kan bli både høye og lave
Rentene på et forbrukslån uten sikkerhet blir nesten alltid fastsatt basert på en individuell vurdering av hver enkelt søker. Søkerens kredittscore og øvrige økonomi er det som bestemmer hvordan rentene blir.
Majoriteten av bankene har en laveste nominell rente på omtrent 6%, og en høyeste nominell rente på omtrent 20%. Rentene på lånetilbudet vil dermed havne et sted mellom disse to ytterpunktene.
Kostnadsfritt å betale ned lånet raskere
Det kreves ingen gebyrer dersom du vil (og kan) betale ned ekstra på et forbrukslån, noe som naturligvis lønner seg.
Du må normalt melde fra til banken på forhånd, og deretter justeres den aktuelle månedens avdrag med tilsvarende sum som du kan betale. Det samme gjelder dersom du skulle ha råd til å innfri lånet i sin helhet.
Eksempel: Lånesum 65.000,-, 4 års nedbetalingstid, eff.rente 17,98%, kostnader 24.466, totalsum du må betale tilbake: 89.466,-